सत्यमेव जयते - Satyameva jayate

Indiske språk har en lang rekke skriftsystemer: Ikke bare har de nord-indiske språkene som stammer fra sanskrit, slike som hindi, gujarati, punjabi og bengali alle sine separate skriftsystemer, men de syd-indiske - dravidiske -  språkene (tamil, kannada, malayalam og telugu) har også sine.

Det spesifikke systemet som brukes for å skrive hindi, marathi og nepali - i tillegg til sanskrit - kalles Devanagari. (Urdu, som i standardregisteret sies å falle sammen med hindi, skrives med arabiske tegn.)

Felles for disse systemene er at de er abugidaer, det vil si at hvert tegn ikke representerer ett foném, slik t på norsk representerer en ustemt dental lukkelyd, men derimot en kombinasjon av en konsonant og en vokal, som f.eks. tegnet i Devanagari for ka: क. Dette tegnet kan igjen modifiseres på ulike måter for å gi andre kombinasjoner:

• ka: क
• kā: का
• ku: कू
• kū: कु 

Det finnes i tillegg spesielle tegn som representerer enkeltstående vokaler, som a:  अ. 
En kompliserende faktor er at tegn som følger etter hverandre, ofte smeltes sammen i kombinasjoner som kan være vanskelige å skjønne for et utrenet øye.

Ta f.eks. ordet acchā, som på hindi betyr «bra, god, fin»: अच्छा.

Vi kjenner igjen den korte a-lyden. Deretter kommer imidlertid en sammensmelting av c, च og ch, छ, der det første tegnet «mister» høyrestreken. Til slutt avsluttes det hele med en lang a-lyd slik som i eksempelet kā over.

Slike «conjuncts», slik de heter på engelsk, eller «ligaturer» på norsk, kan noen ganger bli ganske kompiserte. Den verste skal være ddhrya:

Foreløpig har jeg bare puslet med dette med den begrensede ambisjon om å lære meg å lese vei- og butikkskilt i Nepal. Og kanskje også det indiske nasjonalmottoet, satyameva jayate ("truth alone triumphs"):  

सत्यमेव जयते.