fredag 17. februar 2012

Sivil tjenesteplikt

Ved siden av vitnemålene mine fra universitetet ligger det et dokument fra Justisdepartementet, faktisk et slags diplom, der jeg takkes for min innsats i samfunnsgavnlig tjeneste. Dette viser selvsagt til de 16 månedene jeg gjennomførte som sivil tjenestepliktig i 1993-94. Jeg hadde nektet militæret kort etter sesjonen, og hadde blitt overført til sivil tjeneste etter å ha gjennomført det obligatoriske avhøret på Trondheim Politikammer (som den gang lå i Kongens gate, der hvor Skatteetaten holder til i dag).

Nyheten om at Siviltjenesten nå skal nedlegges, gjorde meg derfor litt nostalgisk, og jeg begynte å tenke på min egen tid i tjeneste.

Etter avlagt doktorgrad var det ikke lenger mulighet til å unslippe, såfremt jeg da ikke emigrerte, og det var ikke aktualt på dét tidspunktet. Følgelig tok jeg innkallingen da den kom, dro til  mine tre obligatoriske dager på Dillingøy sammen med de religiøse, de politiske, de intellektuelle og de asosiale, og gikk så ut i tjeneste.

Denne utførte jeg som dataansvarlig på et NAVF-prosjekt (Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd, i dag fusjonert inn i NFR) ved navn  Alternativ Framtid.

Hva var min hovedoppgave, bortsett fra å passe på parken av Mac-maskiner og gjøre annet forefallende arbeide, som å sitte i resepsjonen og skrive ut fakturaer (en oppgave jeg i parantes bemerket rasjonaliserte kraftig ved å innføre data)? Jo, jeg skulle skaffe prosjektet det nye og store: Internett! Den amerikanske professoren som ledet institusjonen erklærte bestemt at hans prinsipp var at han  «aldri skulle ligge etter den tekniske utvikling», og absolutt ikke når det gjaldt nettilknytning.

Etter en del om og men, roting rundt med leverandører og andre ting, samt innkjøp av den tidligere nevnte ruteren til kr. 25000, fikk jeg satt opp nettilkopling, e-post og tok mine første skritt på World Wide Web.

Jeg fant - uten at jeg husker hvordan - en nettside om Irland, og gikk inn til professoren for å demonstrere. Han var nemlig ikke bare amerikaner, men irsk-amerikaner, meget stolt av sin bakgrunn, og dessuten ekspertkommentator om irske forhold på NRK: Dermed tenkte jeg at dette ville være noe som fenget.

Da jeg kom frem med nettsiden - som kanskje var den første han hadde sett i hele sitt liv - så han på meg, og sa på sin glimrende norsk med klar amerikansk aksent: «Erlend, dette er fremtiden!»

Og dét hadde han jo rett i.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Artig og begynnelsen av nittitallet er da ikke lenge siden, eller...


:)

Anne

Erlend sa...

Åjo, det er veldig lenge siden... :(

Anonym sa...

Lenge siden du ahr skrevet noe nå!

;)

kr.

Eva sa...

Skrekkelig lenge siden du har skrevet noe - *savne*

Legg inn en kommentar