mandag 13. februar 2012

Teknosinken

Jeg er en teknosinke. Ikke så å forstå at jeg kjører T-Ford og kommuniserer med omverdenen ved hjelp av teleks, men jeg synes likevel at jeg i de senere årene har kommet i bakleksen.

I utgangspunktet var det ikke slik. På 80-tallet sendte jeg e-post og brukte chatte-tjenester på Internett, og helt tilbake i 1993, da jeg var sivilarbeider, var jeg ved og satte opp nettilgang hos NAVF-prosjektet jeg jobbet for. Jeg husker stadig at jeg var ansvarlig for innkjøp av en ruter; den var like stor som en forsterker og kostet 25000 kroner.

Men etter dette har jeg liksom ikke helt greid å henge med. Først i 2002 kjøpte jeg en mobiltelefon, og allerede da var modellen jeg kjøpte, umoderne fordi den hadde en liten antenne på seg. Sist jeg skulle kjøpe ny telefon, lette jeg etter en som kunne brukes i USA, og kom over en Nokia-modell som har batteri som varer i 8-10 dager i våken tilstand. Den er solid, og var til god nytte i Nepal. Alle andre lo av meg fordi jeg ikke skaffet meg en smartphone, men jeg følte at jeg ikke helt var klar for å ta spranget.

På samme måe har det vært med lesebrett. Ikke har jeg skaffet meg Kindle eller iPad og hevet ut boksamlingen, selv om jeg har skjønt at det er slik det gjøres nå for tiden, og at bare gamlinger leser bøker og aviser på papir. Jeg vet ikke helt hva dt er som holder meg igjen, særlig en iPad ser jo ganske fancy ut og kunne kanskje bli brukt til f.eks. blogging. Men så var det nå dette med å ta spranget, da.

På musikkfronten er det ikke stort bedre. Jo, jeg har faktisk en gammel mp3-spiller som jeg bruker på flyturer til fjerne strøk, men ellers holder jeg meg med de gamle CD-ene (som jeg faktisk stadig kjøper), og har ikke kommet lenger enn at jeg litt perpleks betrakter problemet med at de nå begynner å fylle opp hele stuen sammen med DVD-samlingen. Noen sier at jeg skal rippe alt sammen og legge det på en harddisk, men det høres ut som en 3-måneders jobb jeg ikke kommer til å orke å gjennomføre.

«Spotify!» sa min franske venninne D, som i parantes bemerket har alle gadgets du kan tenke deg. Jeg synts det hørtes strevsomt ut, og gikk tilbake til CD-hyllen.

Slik er situasjonen, og verre kommer det selvsagt til å bli, ettersom teknologien går videre mens jeg står på stedet hvil.

2 kommentarer:

Kamikaze- wannabe sa...

Det er liv i deg?

:-)

Erlend sa...

Jada!

Jeg har bare vært svært opptatt i det siste - jobb, håndverkere hjemme og en gammel mor på flyttefot har gitt nok å gjøre :)

Legg inn en kommentar