søndag 13. mai 2012

Jeg er fra Etnia

Jeg skal tilbake til India,denne gangen på jobbreise til Bangalore. Som man vet, er India et av de landene som ikke lar nordmenn komme og gå som de vil, antakelig fordi Norge ikke lar indere komme og gå som de vil. Derfor er det en viss rimelighet i at det kreves visum for å dra dit.

VIsum kommer i ulike former, alt ettersom hva man ønsker å gjøre i India. Turistvisum og forretnignsvisum er de mest kjente, men det finnes også visum for journalister, misjonærer, forskere og andre spesielle kategorier. Felles for dem er at de i varierende grad koster penger - et turistvisum koster for tiden 550 kroner, mens et forretningsvisum koster 1350 kroner. Også dette høres rimelig ut, når man vet at et Schengen-visum for indere koster 60€, dvs. omtrent 500 kroner. Og da har jeg ikke begynt å snakke om indisk lønnsnivå ennå.

Visumbehandlingen er satt ut til et eksternt firma (TT Visa Office) i Oslo, mens tildelingen av visum formodentlig gjøres av dimplomatisk personell, som seg hør og bør.

Som nevnt i starten, skal jeg til Bangalore igjen, og fortrøstningsfullt satte jeg i gang med å søke om visum. Jeg hadde allerede fått visum til India ved fem anledninger tidligere, og regnet ikke med noen problemer. De nødvendige brev fra personalavdelingene i henholdsvis Oslo og Bangalore ble innhentet, jeg skaffet meg et 5cm x 5cm stort passbilde, fylte ut visumsøknaden på nettet (en nyhet, før var det papirbasert), betalte visumgebyret i nettbanken (også en nyhet, før måtte man sende kontanter i brev) og til slutt la jeg alle papirene samt passet i en konvolutt og sende det hele til Oslo.

Visumsøknaden på nett var omfattende, med en lang rekke spørsmål om tidligere reiser i andre land og i selve India, samt om hvorvidt jeg var eller hadde vært medlem av en form for væpnet organisasjon, eller om jeg hadde besteforeldre født i det området som i dag er Pakistan. Jeg kunne selvsagt svare benektende på alt dette, og lot behendig være å nevne at bestefaren til en av mine nærmeste indiske kolleger faktisk ble født i Pakistan.

Etter noen dager fikk jeg en høflig e-post fra firmaet som håndterer søknadene. De informerte meg at siden jeg er født i Sveits (noe som stemmer), kommer jeg i samme kategori som  non-ethnic Norwegian nationals, det vil si nordmenn som har hatt et annet statsborgerskap før. Disse får den ære å måtte fylle inn en clearance form (en slags for faksmelding), betale 50 kroner ekstra, for deretter å vente i 3-6 dager i tillegg til normal behandlingstid. Dessuten skulle man ha 50 kroner for å sende meg beskjeden. Jeg anså det for positivt at de ikke sendte den presumptivt ufullstendige søknaden tilbake i sin helhet, fylte inn dokumentet med informasjon som de allerede hadde, og betalte 100 kroner.

Så nå sitter jeg og venter på visum til India. Jeg håper på 12-month, multiple entry; kanskje jeg kan bruke det til å dra dit som turist også senere i år.

Dog er jeg litt perpleks over at jeg for første gang i mitt 47-årige liv har måttet gjøre noe annerledes enn mine landsmenn, bare fordi jeg ble født i Sveits av norske foreldre. Nordmann har jeg jo vært hele livet, men nå innser jeg at jeg også nedstammer fra Etnia.

Om noen synes alt dette er urimelig, må jeg peke på hva som kan skje med indere i Norge. For ikke å snakke om mine to kolleger, V. og S., som kom hit på vanlig forretningsvisum. Da de kom tilbake til India, ble de bedt om å dra fra Bangalore til den norske ambassaden i Delhi. Hva skulle de der? Det var noe uklart, men det var tydelig at de bare skulle vise seg, og dermed kanskje bekrefte at de hadde forlatt Norge. Now you know how the other half lives, for å si det med Billy Wilder.

Oppdatering 25.05.12: I dag kom visum for India!

6 kommentarer:

Strekker sa...

Det der - med the other half - tenkte jeg også på den gangen jeg skulle ha visum til Russland. Antagelig skulle det ha vært like vanskelig å få visum til Hviterussland, men der kunne man lett betale seg rundt det (jeg fulgte rådene til erfarne reisefeller).

Jeg synes det er bra at du tar det på den filosoferende måten i stedet for å (bare) hisse deg opp. Og så lurer jeg selvsagt på: hvorfor er du født i Sveits?! Ikke visste jeg at du var etnisk.

Erlend sa...

Min far fikk jobb i Nestlé etter han ble siv.ing., så han og min mor bodde i Vevey (der Nestlé hadde og stadig har sitt hovedkvarter) i en periode. Dermed ble jeg født i Sveits, men forlot stedet etter to uker :)

Anonym sa...

Dette var interessant lesning! Det er ikke mer enn et par dager siden vi diskuterte den indiske visumplikten på kontoret her, ettersom undertegnede vurderer å ta en reise i embeds medfør. Takk for nyttig info!

VK>

Erlend sa...

VK: Du er jo i hvert fall fra Etnia...

kredittkort sa...

Hvor er det dog belastende, når der går bureaukrati i tingene... Jeg ønsker dig den bedste tur til Indien. Det er et fantastisk sted.

Erlend sa...

Ikke sant!

Legg inn en kommentar